Norgesmesterskapet er som en misforstått utgave av Don Quijote og Robin Hood. Dyrk tilfeldighetene. Ikke la cupen bli til et utvannet seriespill.  

Seriespill er rasjonelt, cup er irrasjonelt. Serien handler om hvem som er best over en hel sesong. Sjelden vinner noen ufortjent. Over et utall kamper utjevnes uflaks og flaks, og tilbake står vinneren som over en hel sesong har fremstått som det mest stabile laget.

Slik er ikke cupen. Cupen handler selvfølgelig om dyktighet, men også om flaks og marginer. Man skal selvfølgelig kunne sin fotball for å vinne i samtlige sju kamper og dermed kunne heve den gjeve pokalen. Men til forskjell fra seriespill er det ikke alltid den beste, men den heldigste som står tilbake som vinner.

Follo fra 2010 er et slikt eksempel. I det aktuelle året kunne man sikkert plukket ut 15 klubber i Norge som hadde slått dem i 9 av 10 kamper. Likevel endte de opp med å spille cupfinale på Ullevål. Ikke fordi de var best, men fordi de møtte riktige motstandere til riktig tid, og fordi de gjentatte ganger ble grundig undervurdert.

Myntkast finale 1957, FFK-Sandefjord

Utvannet seriespill

Vi står altså tilbake med to turneringer. En som representerer det rasjonelle og kårer den rettferdige vinneren. En annen som fremhever irrasjonalitet og flaks, men som også er så høyt elsket nettopp fordi den er askeladdens mulighet. Med litt heldig trekning kan lag som Follo komme til finalen og virkeliggjøre alle underdogenes drømmer.

Men vent litt. Handler cup bare om flaks og tilfeldigheter. Nei, i hvert fall ikke slik NFF administrerer sin turnering. Nylig ble oppsettet til kvartfinalene trukket. Eller trukket og trukket. Lagene som skal møte hverandre ble trukket. Hvem som spiller hjemme og borte var allerede bestemt ut fra NFFs finurlige og sosialdemokratiske regler.

Basert på hvem som spilte hjemme/borte i 4.runde ble hjemmelagene bestemt. Skulle begge ha spilt hjemme eller borte i 4.runde, går man tilbake til 3.runde. Har lagene fortsatt samme historikk blir den totale reisebelastningen for lagene tatt i betraktning. Slik visste for eksempel askeladden Hødd at det ville blitt cupfest på Høddvoll om de hadde fått Molde eller Sandefjord. Rettferdig, ja. Spennende, nei.

Fornuftig

Argumentene til NFF er like selvfølgelige og kjedelige som selve reglene. Det handler om reisebelastning og økonomi. To idiotiske argumenter. I både Tippeligaen og 1.division spiller samtlige lag 15 bortekamper i sesongen. Hva er da så fryktelig farlig med en eller to ekstra bortekamper? Selv har jeg vanskelig for å tro annet enn at de fleste lagene som har kommet så langt aksepterer uheldig trekning, og heller setter pris på cupeventyret.

Mantraet burde være klart. Ikke ta bort overraskelsene og det irrasjonelle som gjør cupen så spesiell. Se på England. Der trekkes kampene fra første runde, uten noen form for manipulering. Noen lag kan risikere ikke å få en eneste hjemmekamp, andre kan risikere å møte United i første runde. Strengt urettferdig, men dypt fascinerende.

Og akkurat derfor må ikke cupen forfalle til en økonomisk og suksessmessig fordelingsnøkkel som NFF rundhåndet og rettferdig fordeler basert på offentlige regneark. Mitt forslag er som følger: De tre første rundene kan trekkes fritt innenfor regionale fylkesområder. Deretter, fra fjerde runde, legges alle lagene i samme hatt, uten noen form for hjemme/borte-manipulering. Og med litt sårt tiltrengt hjelp fra NRK, kunne det kanskje bli litt cupstemingen Norge lenge før kongen i november inntrer Ullevål. Hva med Ålesund mot Molde i første runde?