Redaksjonens blå alibi blogger om Everton-eier Bill Kenwright.Få ville trodd at Premier Leagues gjerrigeste klubb de siste åra ville spa opp ca 5 millioner pund, men det var det som skjedde da Nikica Jelavić signerte for Everton 31 januar. I tillegg til kroaten kom Darron Gibson til Everton i januar for ca 1 million pund. Med dette har klubben brukt mer penger på overganger i januar enn de siste 2,5 år til sammen.

Skrur vi tida 12 år tilbake i tid tid, var teaterprodusent Bill Kenwright som vanlig på jobb i London. Han hadde lagt inn bud på sin elskede fotballklubb Everton, og han fikk fort beskjeden han ønska. Han var blitt majoritetseier av Everton Football Club.

Nå er tida inne for å se nærmere på hans tid i sjefstolen hos The Toffees. Han har fått mye kritikk for manglende sportslige ambisjoner i det siste. Selv om klubbens tabellplassering de siste åra har vært bra, er det ikke godt nok for fansen av Englands fjerde mest suksessrike klubb. Kenwright, eller Kill Billwright som enkelte av hans motstandere har døpt han, har måtte leve med økende press og misnøye fra fansen over måten klubben blir drevet. Vi har sett spillere som Mikel Arteta og Steven Pienaar (tilbake på lån nå) forsvinne ut porten, uten at de har blitt erstatta.

Arteta ble solgt for å redde økonomien

Fansen er kritiske til Kenwright av flere årsaker, men det er mangel på fremtidsvisjoner som han kritiseres mest for. Styreformannen har på sin side utropt seg til den største Evertonian i verden. Spenningene mellom han som sitter som ansvarlig i klubben og fansen er dermed store.

Hvem har så rett?

Ser man på Evertons stall per dags dato er det innlysende at spillere ikke har blitt erstatta. Troppen er tynn og illustrerende nok ble James McFadden (Everton 03-08) etter et år på sidelinja i Birmingham resignert i høst. Spissplassen er der Everton er minst besatt. Saha forsvant til Tottenham, mens Nikica Jelavicer et ubeskrevet blad fra skotsk fotball. Foruten kroaten er Victor Anichebe, den greske unggutten Antonios Velios, samt argentineren Stracqualursiklubbens angripere, alle usikre kort.

Når det gjelder andre posisjoner er klubben greit forspent, men for å holde skansen i Premier League trengs det store investeringer. Gapet mellom Everton og andre topp seks klubber har økt i det siste.

Dette får Kenwright skylda for. La det være klart, styreformannen har et ønske om å selge klubben, for han har ingen penger å investere med. Salg av spillere som Arteta har vært nødvendig for å dekke innbetaling til banken. Klubben skal etter rapportene ha ca 45 mill pund i gjeld. Spiralen er derfor svært negativt med høye rentekostnader og små muligheter til inntekter sett bort fra spillersalg.

Goodison Park er kjernen i problemet. Den er gammel, rusten og kalles av onde tunger for blikkboksen. Historien ligger tykt utenpå, men den er ikke tilpassa Premier League. Et eksempel er antallet executive boxes (10), mens League 1 klubben MK Dons har 28 slike. Aggresjonen mot Kenwright retter seg også mot to mislykka stadionprosjekt. Nå sist i Kirkby. Kirkby-prosjektet utenfor Liverpool, ble av fansen møtt med stor misnøye.

Klubben overhørte dette og planla lenge å bygge stadion på ei nedlagt søppelfylling. Til slutt vendte politikerne i byen tommelen ned for ideen. Det andre stadionalternativet skriver seg fra 2003. Planen var å bygge i Kings Dock sentralt i Liverpool. Mange mener at denne stadion var muligheten klubben hadde til å holde seg i toppen av engelsk fotball. Også den gangen svikta finansene. Lista over feil under Kenwright kan gjøres lengre, men poenget er allerede illustrert.

 Fire grupperinger for forandring
Fansen har på som nevnt vendt seg mot eieren. Det er blant annet fire uavhengige grupperinger som jobber for forandringer i klubben. Disse vil i stor grad det samme, men skiller seg når det kommer til virkemiddel. Det er ingen tvil om at Kenwright og resten av ledelsen fortjener kritikk for måten de har behandla stadionalternativene på.

Virkelighetsoppfatningen til fans og ledelsen er ulik. Fansen argumenterer med at klubben driftes som gårsdagens klubb, mens de samtidig fremhever stolte tradisjoner som argument for at klubben bør ligge i toppen. Dette bør nyanseres. Everton har ei stolt historie, men denne hører i stor grad fortida til. Mellom 1971 og i dag er det kun tre sesonger på 80-tallet som har vært virkelig store. Det er lenge siden klubben var den rikeste på øya og ble kalt for The Bank of Merseyside.

Slik jeg ser det må engelsk fotball, deles inn i ulike tidslinjer. Et skille oppstår etter 2. verdenskrig, et annet i 1992, med Premier League. Fra 1992 til i dag er det under Kenwrights styre at klubben har opplevd størst suksess.

Det store problemet til Everton er uansett stadion. Mange klubber har tatt konsekvensen av den nye tida, for eksempel Arsenal. Så lenge stadionsituasjonen i klubben ikke blir avklart er man i et vakuum. Det lønner seg ikke å bygge ut Goodison, men Liverpool har få tomter ledig til så store formål og hvor en eventuell stadion skal ligge er i det blå.

Så lenge det ikke foreligger noe konkret i forhold til nytt hjem vil heller ikke klubben være attraktiv nok for investorer. For vi må innse det at kjøpere av fotballklubber i dag, med unntaket Manchester City investerer for å tjene penger. Så lenge utsiktene for avkastning er små er også klubbens muligheter for å bli solgt deretter.

For å sammenligne drar Tottenham inn 37 million pund i året på salg av billetter, mens Aston Villa tjener 24 mill pund.Everton sin side tjente bare 19 mill pund på billettsalg i fjor. Som nevnt over er det på eksklusive billetter Everton har størst inntjeningspotensiale.

For dårlige avtaler?
Kritikken er på enkelte områder berettiga. Selv om klubbens CEO Robert Elstone skriver forsvarstaler, og lar det skinne igjennom at han er såra over kritikk, så kan man spørre seg om Everton tjener nok på den kommersielle biten. Her er det fristende å svare et rungende nei. Elstone gjør sikkert så godt han kan, men er dette godt nok?

Chang har vært sponsor i nærmere ti år. Den thailandske ølprodusenten har tilført mye kapital, men i forhold til Aston Villa tjener Everton bare halvparten årlig på sponsorer. Dette er godt innenfor topp ti i Premier League, men langt bak de klubbene vi helst ønsker å sammenligne oss med.

Den triste realiteten er at hvert år taper Everton ca 5 million pund, og de eneste utsiktene klubben har for å tjene penger er salg av spillere. For litt over et års tid sida ble klubbens gamle treningsanlegg Bellefield solgt for ca 9 mill pund, penger som gikk rett til banken. Det er dessverre mange gamle lik i skapet, i takt med at klubbens spillere har blitt mer attraktive har også den totale lønningsposten steget.

Betaler Chang nok for sponsing av Hibbert?

Derfor må Bill Kenwright ut av klubben, han har ikke nok penger. Men før dette skjer, må vi ha ny eier klar, en vi kjenner identiteten til. Ikke stråmenn som kommer med kofferter fulle av penger. Spør Birmingham City og Blackburn Rovers-fansen om de heller vil ha «fattige» Kenwright eller dagens eierskap.

Problemet med dagens eier er at han i mine øyne begynner å virke desperat. På tross av sin store dedikasjon til klubben er Kenwright i det daglige stasjonert i London der han driver sin produksjon og regi av teater.

Han skal ha satt bort salget av klubben til «the best menn in business», les Keith Harries, men i møtet med Blue Union kommer det fram en del rart. Evertons CEO Robert Elstone har ovenfor den samme grupperinga tidligere benekta at Harries har noe med salget av klubben å gjøre, mens Kenwright på sin side hevder at Harries er mannen som skal stå for dette. Mest foruroligende er uansett følgende sitat fra Kenwright om klubbens økonomiske situasjon:

“I do not understand why football clubs have such big debts, it is a mystery. Our debt is a big debt and a worrying debt, but it is manageable because of our performance on the field… but it is too much debt that every year is going to be added to.”

Hele samtalen med Blue Union ligger tilgjenglig på nett. Måten Kenwright opptrer i møtet med denne gjengen er ikke tillitsvekkende. Så spørsmålet blir til slutt, ønsker han egentlig å selge, og hvis svaret på dette er ja, hvor mye koster klubben? Er det riktig som rapportene sier at styreformannen krever opp mot 150 million pund er det ikke rart at ingen vil kjøpe.

Det beste argumentet jeg finner mot at Bill Kenwright er en skurk heter David Moyes. Hadde Moyes ment at Kenwright var udugelig hadde han trolig pakka og takka for seg for lenge sida.

Det er uansett foruroligende tegn. Det spørs hvor lenge Moyes gidder dette. Stadig mindre komplementær førstelagstropp med stigende alder og rykter om salg av bærebjelkene.

Uansett er ikke håpet ute. Kommer det ny stadion kommer det fort nye eiere, eller omvendt. For som Kenwright sa når han overtok Everton:

En eier må være realistisk, og han må han en plan. Så spørsmålet hva er din plan Kenwright? Selge rubbel og bit av Everton for å gjøre oss om til en parantes? Et kjent uttrykk sier at veien til helvete er brolagt med gode intensjoner, det er kanskje noe for Mr styreformann å merke seg.

Går Evertontoget fram eller bakover?

Kilder:

http://swissramble.blogspot.com/search/label/Everton

http://www.toffeeweb.com/season/11-12/news/19888.html

http://www.theblueunion.com/meeting-with-bill-kenwright

http://en.wikipedia.org/wiki/Everton_F.C.